Taushet tar liv

Alle har et ansvar for å varsle

Facebook ikonInstagram ikon

Hvert fjerde drap
i NORGE FRA
1991 til 2011
ER PARTNERDRAP

Pil ned

Antall døde

Siden 1990 har kriminalstatistikken i Norge ved Kripos spesifisert kvinner og menn drept av partner, eller tidligere partner, som en uavhengig kategori. Tallene inkluderer ikke en seksuell relasjon som for eksempel kjæreste. Partnerdrap i nære relasjoner er den eneste formen for dødelig vold hvor ofrene først og fremst er kvinner.

  • 152 kvinner og 20 menn har blitt drept av partnere, eller tidligere partnere, i Norge i perioden 1991 til 2011.
  • Hvert fjerde drap som ble begått i Norge i perioden 1991 til 2011 var partnerdrap.
  • I Norge er antallet kvinner som drepes av sine ektemenn 8 ganger høyere enn antallet menn som drepes av sine koner. I de fleste land er antall kvinner som drepes av ektefelle 2 til 5 ganger høyrere enn antallet menn som drepes av sine ektefeller.
  • Siste tall: i 2013 ble i 15 av i alt 45 drap begått av partner eller tidligere partner. 12 av ofrene var kvinner og tre var menn. Det vil si hvert tredje drap i 2013 var partnerdrap.

Kilde: Solveig Karin Bø Vatnar og Stål Bjørkly (2013): Lethal Intimate Partner Violence: An Interactional Perspective on Women’s Perceptions on Lethal Incidents, in Violence and Victims, Volume 28, number 5, 2013.

Forsker på partnerdrap

Portrett av Solveig Karin Bøe

Solveig K B Vatnar arbeider nå med et forskningsprosjekt der hun analyserer partnerdrapene som har funnet sted i Norge i perioden 1990-2012. Målet er å kartlegge risikofaktorer og forvarsler ved partnerdrap. Resultatene skal publiseres innen utgangen av neste år.

Hvorfor er det viktig å forske på partnerdrap?

- Partnerdrap er noe som skjer relativt sjelden. Dette gjør det vanskelig å forebygge. Samtidig er konsekvensene ved hvert eneste partnerdrap fatale. Det handler om at noen mister livet. Noen mister en mor, en datter, en venninne. Et partnerdrap har uopprettelige konsekvenser for mange.

- I Norge utgjør partnerdrap en fjerdedel av alle drap. Det er en betydelig andel. Derfor er det viktig å forske på denne gruppen drap.

Hvilke tiltak mener du er viktig at kommer på plass for å forebygge partnerdrap?

- Det er viktig at fagpersoner innen politi, helse og hjelpeapparatet forøvrig tar disse sakene på alvor når noen kontakter dem med bekymringer om vold. Hver gang vi mottar slike bekymringer må vi gjøre et strukturert og systematisk arbeid med voldsrisikovurdering og risikohåndtering.

Hva mener du er det viktigste en havarikommisjon kan bidra med?

- En havarikommisjon for partnerdrap vil kunne gå gjennom hendelsesforløpet for å finne ut hva som har skjedd og hvordan det kunne skje. Det er meget viktig at et slikt mandat bygger på empiri, og at de som skal opprette den kjenner feltet. I utformingen av et slikt arbeid mener jeg forskningsresultatene fra partnerdrapene i Norge 1990 - 2012 bør legges til grunn, sammen med internasjonale studier og erfaringer fra andre land som har opprettet en tilsvarende kommisjon.

- Jeg støtter forslaget om en havarikommisjon og mener dette er noe som er viktig å ta tak i.

 

Solveig Karin Bø Vatnar er psykolog og forsker (PhD) ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst. Hun er spesialist i klinisk voksenpsykologi og har tidligere arbeidet innenfor akuttpsykiatri, sikkerhetspsykiatri og på familievernkontor. Hun gjorde doktorgradsarbeidet sitt på partnervold.

Politiets arbeid

Portrett av Solveig Karin Bøe

− Bekjempelse av vold i nære relasjoner bør være et satsningsområde og et strategisk mål i alle politidistrikter. Politioverbetjent og familievoldskoordinator Dag Simen Grøtterud forteller om politiets arbeid for å bekjempe vold mot kvinner.

- I løpet av de nesten 15 årene jeg har jobbet med familievold har politiet kommet et godt stykke på vei, men vi har ennå en del igjen. Virksomheten i politidistriktene og fagplanene på Politihøgskolen har fokus på vold i nære relasjoner, men dette er ikke nok. Det er viktig at familievold utpekes som et satsningsområde helt fra toppen og ned til den enkelte betjent i hvert eneste politidistrikt.

- Politiet som etat jobber på to parallelle spor i familievoldssaker – det ene handler om hvordan vi skal etterforske og iretteføre straffesakene på en best mulig måte, og det andre om hvordan vi kan få til god forebygging.

- Begge deler er viktig. Straffesakssporet er viktig fordi dette dreier seg om alvorlig kriminalitet og brudd på fundamentale menneskerettigheter. Det er viktig å plassere ansvar. En straffesak kan resultere i at den anmeldte blir dømt, og at en voldsrammet får utbetalt erstatning. Men parallelt med dette, skal politiet forebygge nye voldshandlinger.

- Politiet har tatt i bruk et effektivt verktøy for vurdering og håndtering av risiko i partnervoldssaker – SARA. En forskningsbasert sjekkliste med risikofaktorer for partnervold inngår i politiets samlede risikoanalyse, og danner grunnlag for iverksetting av forebyggende tiltak. Dette er rett vei å gå, men krever samtidig fagmiljøer med tilstrekkelige ressurser.

- Familievold er et spesialfagfelt som krever særskilt kompetanse hos både politi og påtalemyndighet. Vi trenger rett og slett et løft på dette feltet. Etablering av robuste fagmiljøer med god samhandling mellom de to parallelle sporene vil være et viktig tiltak. På denne måten kan både voldsrammede og personellet som skal håndtere saksfeltet bli godt ivaretatt. Lønnsbetingelsene bør også reflektere at dette er et tydelig prioritert saksområde i politiet.

Den enkelte politibetjent

- For det første er det viktig at politibetjentene sørger for at det første møtet med den voldsutsatte blir så bra som mulig. Uniformert politi som rykker ut til et åsted for familievold, må vise empati og være trygge på oppgavene de skal utføre. God kommunikasjon er nøkkelen her, det skal så lite til for at det ikke blir et godt møte.

- Det er svært viktig at politiet utfører en god straksetterforskning – dette handler om rettssikkerheten til ofte sårbare mennesker. Politipatruljen skal også sørge for å melde videre til rett instans, for eksempel barnevernet. Samhandlingsrutinen mellom politiet og barneverntjenesten i Oslo er et eksempel på gode sjekklister og veiledere som er tilgjengelig på politiets interne fagportal.

- Kompetanseheving og etablering av god samhandling med øvrige instanser er avgjørende for politiets bekjempelse av vold i nære relasjoner. Familievoldskoordinatorene er viktige i dette arbeidet, hvor bl.a. formidling av fenomenforståelse, opplæring av operativt personell og tverrfaglig samarbeid er noen av arbeidsoppgavene. Ordningen med familievoldskoordinatorer løser imidlertid ikke politidistriktenes utfordringer knyttet til et økende antall familievoldssaker, der spesielt ivaretakelsen av barns rettssikkerhet nå setter oss på prøve.

Samhandling er nøkkelen

- i løpet av 2015 etablerer vi et prosjekt på Stovner politistasjon hvor kvinner og menn utsatt for vold i nære relasjoner skal gis et helhetlig og samordnet tilbud. «Prosjekt November» er et av tiltakene i regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017. Prosjektet omfatter også voldsutsattes barn og utøvere av vold i nære relasjoner. Samhandling er nøkkelen. Dette er det enkelttiltaket jeg har størst tro på, og er fremtidens modell for den måten alle etter hvert bør jobbe på i politidistriktene.

- Vi er på rett vei. Det finner sted en oppvåkning der ute nå. Kampanjer som «Taushet tar liv» og medietrykket bidrar til økt oppmerksomhet om problematikken, og medfører at flere søker hjelp. Riksadvokaten er tydelig på at alvorlig vold i nære relasjoner må vies særskilt oppmerksomhet og gis prioritet. Det er gledelig at Oslo politidistrikt tar disse signalene på alvor, og varsler økte ressurser til familievold. Med god organisering, økte personellressurser og etablering av samhandlingsprosjektet på Stovner mener jeg politiet rykker ytterligere to skritt frem i bekjempelsen av vold i nære relasjoner, sier Grøtterud.

 

Dag Simen Grøtterud er politioverbetjent og familievoldskoordinator i Oslo politidistrikt. Han har jobbet med feltet i 15 år, og har blant annet vært med på å utarbeide ansvarsoppgavene til familievoldskoordinatorene.

Twitre

Varsle

Varsle

Stem

Stem

Lik

Lik

Ringe

Spør om råd