Taushet tar liv

Følg oss: Lik oss på Facebook Følg oss på 
						Twitter Følg oss på Instagram
Astrid Sandmoe
Mange eldre lever farlig. Astrid Sandmoe er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun mener kunnskapen om vold mot eldre er svært mangelfull og at samfunnet har en naiv holdning til dette problemet. ‒ Mange eldre lever svært farlig, forteller hun.
Er vold i nære relasjoner også et problem blant eldre?

‒ Ja, helt klart. Selv om forekomsten er lavere blant eldre, ser vi at volden som utføres oftere er dødelig. Men det er ikke gjort omfattende studier på dette i Norge. Jeg tror det er store mørketall. Fra studier i Storbritannia og Irland vet vi at mellom to og fire prosent av de eldre blir utsatt for vold av partner eller bekjente. Volden eskalerer ofte med alderen, og det er flest kvinnelige ofre.

‒ Vi er nok litt naive ovenfor dette problemet. Det er kanskje ikke så lett å forestille seg at besteforeldrene banker hverandre opp. Men det skjer dessverre, sier Sandmoe.

Har vold mot eldre andre konsekvenser?

‒ Noen artikler fra USA peker på at det er overdødelighet blant eldre som rapporterer om vold. Risikoen for dødelighet er høyest det første året etter varslingen. Det forteller oss at dersom det oppdages vold mot eldre, haster det med å sette inn tiltak. Det kan redde liv.

‒ Terskelen for å søke hjelp og bryte ut av voldelige forhold blir også høyere med alderen, fordi konsekvensene kan bli så store for familien. Mange har levd i voldelige forhold i mange tiår, og det blir ofte verre etter pensjonering. Eldre omsorgspersoner som pleier demente partnere, kan faktisk leve svært farlig, fordi den demente mister hemninger og selvkontroll.

Har du eksempler på andre utfordringer knyttet til vold mot eldre?

‒ Vi tenker nok ikke som samfunn på at det er noen som har en seksuell tiltrekning til eldre. Drapssaken fra Os i Hordaland der en 98-åring ble drept av en 19-åring er et eksempel på det. Mange eldre er jo også svært sårbare og “enkle ofre”. Vi kan snakke om en dobbel sårbarhet. Sykdom og kognitiv svikt, for eksempel demens, gjør at gjerningspersonene ikke frykter å bli avslørt. Studier jeg har gjort i Australia peker på dette.

‒ Helsepersonell har nok også en tendens til å tenke at blåmerker og fysiske skader skyldes andre ting enn vold. Her har vi en utfordring med å bevisstgjøre leger og sykepleiere. Dersom det oppdages blåmerker og skader på eldre i nakke og rygg-regionen, bør man undersøke nærmere hva det skyldes.

Hva kan gjøre det ekstra vanskelig for eldre å få hjelp?

‒ Det er dessverre ikke mye oppmerksomhet på vold mot eldre. Fylkesmennene bør jobbe for kommunale planer slik at dette blir satt på agendaen. Hjelpeapparatet er så fragmentert og kunnskapen så liten, at mange eldre ikke vet hvor de skal henvende seg. Det finnes en nasjonal kontakttelefon for eldre og en nettside (www.vernforeldre.no), men dette er ikke godt nok kjent.

‒ Vi trenger folkeopplysningskampanjer om dette problemet, avslutter Sandmoe