Hvordan vil politikere bekjempe vold i nære relasjoner?

Mellom 75 000 og 150 000 personer utsettes årlig for vold i nære relasjoner i Norge. I snitt mister rundt åtte personer hvert år livet i partnerdrap. Dette må politikerne våre gjøre noe med. Men hvordan?

Alle partiene er enige om at vold i nære relasjoner er en stor utfordring, og at innsatsen på feltet må styrkes. Men akkurat hvordan dette skal gjøres, finnes det litt ulike meninger om.

Ulike former for vold krever ulike tiltak

Det finnes mange ulike former for vold. Derfor trengs det også ulike tiltak for å bekjempe vold i nære relasjoner.

For å gjøre det enklere å forebygge og etterforske voldtekt, mener de fleste partiene (R, SV, AP, MDG, V, KRF) at Norge må endre voldtektsbestemmelsen. De mener at det bør fremgå tydelig at det å ha sex med en person som ikke har gitt sitt samtykke, er voldtekt. H vil gjennomgå dagens voldtektslovgivning, mens SP og FRP ikke sier noe om dette i sine partiprogram.

Digital vold er en voldsform som lenge er blitt viet lite oppmerksomhet. Dette vil AP og til dels SP, KRF, H og FRP gjøre noe med. AP vil styrke den nasjonale satsingen mot overgrep på nett. De andre partiene forplikter seg til viktige, men mindre helhetlige tiltak som eksempelvis å styrke det forebyggende arbeidet (SP), politiets kompetanse (V), kapasitet (KRF og H), og nettpatruljene (FRP). R, SV og MDG sier ingenting i sine partiprogram om hvordan de vil bekjempe digital vold.

Koordinert innsats

Sannsynligheten er stor for at man gjennom sitt yrke møter noen som er utsatt for vold. Derfor er det viktig å styrke voldskompetansen i alle relevante yrker. Dette har de fleste partiene fått med seg. R, SV, AP, SP, KRF, H og FRF trekker frem utvalgte yrkesgrupper de ønsker å øke voldskompetansen hos, som politi, helsevesen og skoleverk. MDG sier ingenting om dette i sitt partiprogram.

Vold er komplekst, og derfor er det behov for koordinert innsats for å forebygge vold, og tilby hjelp til utsatte. En handlingsplan mot vold er et nyttig hjelpemiddel for å få til dette. Noen partier (MDG, AP, SP og KRF) ønsker en nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner, og AP vil i tillegg innføre krav om at også alle kommuner skal ha en slik plan.

Politi og beskyttelsestiltak

Politiet har en viktig rolle i å bekjempe vold i nære relasjoner. Til dette arbeidet trengs det økte ressurser. Dette sier R, SV og SP eksplisitt at de vil gjøre, mens V vil sette ned et utvalg som skal se nærmere på politietterforskningen av voldtektssaker. De fleste partiene (AP, MDG, KRF, H, FRP) mangler imidlertid konkret politikk på dette feltet.

Det finnes allerede mange gode hjelpemidler som politiet kan ta i bruk for å beskytte voldsutsatte, deriblant besøksforbud og omvendt voldsalarm.

Omvendt voldsalarm er et beskyttelsestiltak som legger byrden der den hører hjemme - hos voldsutøveren. Utfordringen er at det anvendes i for liten grad. Heldigvis vil de fleste av partiene endre på dette (R, SV, AP, MDG, SP, V, KRF, H). Unntaket er FRP, som ikke sier noe om omvendt voldsalarm i sitt partiprogram.

I dag er terskelen høy for ileggelse av besøksforbud, men dette vil både R, SV, SP og H gjøre noe med. De to sistnevnte vil dessuten at de som er ilagt besøksforbud i større grad skal få omvendt voldsalarm (SP) og ilegges evig kontaktforbud (H). Der AP vil gjennomgå ordningen med besøksforbud, sier resten av partiene (MDG, V, KRF, FRP) ingenting om ordningen med besøksforbud i sine partiprogram.

Et helhetlig krisesentertilbud for alle

Krisesentrene er et helt sentralt hjelpetilbud til de som opplever vold i nære relasjoner. Tilbudet skal være for alle, uavhengig kjønn, alder, etnisitet, funksjonsevne, hvor man bor i landet og eventuelle tilleggsutfordringer. Dessverre står mange krisesentre i dag med utilstrekkelig finansiering, men dette kan endre seg etter valget: de fleste partiene (R, SV, AP, MDG, SP, KRF, H) ønsker å styrke krisesentertilbudet, og R, SV og SP har konkrete løsninger på hvordan.

En annen utfordring er at krisesentertilbudet ikke er like godt tilrettelagt for alle. Et eksempel er voldsutsatte i aktiv rus. KRF, H og FRP sier i sine partiprogram at de vil sikre et krisesentertilbud til denne gruppen, mens resten av partiene (R, SV, AP, MDG, SP, V) ikke har skrevet om dette i årets partiprogram.

I dag finnes det ikke et eget samisk krisesentertilbud. Den samiske befolkningen, spesielt samiske kvinner, er mer utsatt for vold i nære relasjoner, sammenlignet med den øvrige befolkningen. R er det eneste partiet som har programfestet at de vil opprette et eget samisk krisesenter.

Lang reisevei til krisesentre kan være et hinder for at voldsutsatte benytter seg av tilbudet. R, SV, SP og H vil alle sikre at det finnes krisesentertilbud i hele landet, og SV vil i tillegg at nærhet skal være et krav i krisesenterloven. Resten av partiene (AP, MDG, KRF og FRP) nevner ikke noe om dette i sine partiprogram.

Kampen mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner

Kvinneorganisasjoner og organisasjoner som jobber for likestilling har spilt, og spiller en helt sentral rolle i kampen mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Til tross for dette har slike organisasjoner gjennom flere år mottatt minimalt med midler, og lav økonomisk støtte er et stort hinder for deres arbeid. R, SV, AP vil øke støtten til disse organisasjonene, mens de andre partiene (MDG, SP, V, KRF, H, og FRP) ikke skriver noe om det i programmene sine.

Informasjonen i denne artikkelen er hentet fra partienes partiprogrammer for perioden 2021-2025. Det er den politikken i partiprogrammene som partiene går til valg på, og som de er forpliktet til å jobbe for på Stortinget eller i regjering.