Vold i krisetider

Da koronapandemien traff Norge, iverksatte regjeringen strenge tiltak. Vi har siden mars 2020 levd mer isolert enn vi noen gang har gjort tidligere. Stengte barnehager, lukkede skoler og hjemmekontor gjør at mange tilbringer mer tid hjemme. Pandemien har ført til en større bevissthet om at det å be folk holde seg hjemme kan ha dramatiske konsekvenser for voldsutsatte.

Vi står enda midt i en krise, og det er vanskelig å fortelle noe om hvilke langtidskonsekvenser denne krisen har for voldsutsatte. Tidligere forskning fra andre kriser peker på en økning i vold.

«Det vi har sett i etterkant av kriser, som finanskrisen og andre kriser, er at det har vært en økning av vold.» Forteller Margunn Bjørnholt, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Bjørnholt trekker frem eksemplet fra Storbritannia, og hvordan finanskrisen har hatt dramatiske følger. «I Storbritannia rammet innstramningspolitikken blant annet krisesentrene. Nedskjæringer i velferdsstaten førte til at mange kvinner ble arbeidsløse og mistet muligheten til å forsørge seg selv, samtidig som mulighetene for å oppsøke hjelp hvis man var utsatt for vold ble svekket gjennom reduksjon av tilbudet til voldsutsatte.»

Margunn Bjørnholt, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Vi fikk tidlig signaler fra internasjonalt hold om en forventet økning i vold mot kvinner. Bjørnholt har vært med på å kartlegge hvilke innvirkninger koronapandemien har hatt på krisesentrene i Norge. Hun understreker at det fortsatt er for tidlig å trekke noen konklusjoner om det har vært en økning av vold under koronapandemien. «Og kanskje er ikke spørsmålet om en økning i volden det viktigste. Spørsmålet man bør stille er heller hvordan denne krisen påvirker situasjonen til både voldsutøver og voldsutsatte. Krisen kan føre til en endring i typer av vold, og ikke minst: hvordan er hjelpeapparatet rigget for å fortsette å hjelpe voldsutsatte i den situasjonen som vi er i nå».

Nylig kom NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) ut med sin andre kartlegging av koronapandemiens innvirkning på krisesentrene i Norge, som viser at krisesentrene har klart seg godt igjennom krisen, til tross for både krevende og vanskelige tilpasninger. Samtidig blir underliggende problemer som ressursmangel tydeligere under kriser. «Det er veldig viktig at krisesentrene får tilstrekkelig ressurser og rammebetingelser, og at de blir kompensert for de ekstra utgiftene de har måttet bruke under koronakrisen», forteller Bjørnholt. Bjørnholt tilføyer: «Om krisesentrene er godt rustet i normale tider vil vi også ha god beredskap i krisetider».